Oppbygging av Raje

RAJE

DET FJELLNÆRE OMRÅDET MED NATUR FOR ENHVER SMAK

 

Skjærpet A/S, ved Tom Erik Landemoen

Raje-området ligger i Kongsberg kommune i Buskerud, vel halvannen mil sør for Kongsberg by. Setergrenda Raje på Rajehaugen, på rundt 500 m o. h., danner inngangen til området når en kommer opp bakkene fra Olledalen nede i Ljøterud-bygda. Sørøst for Raje-området ligger Skrimfjellmassivet. Her er de høyeste fjelltoppene snaufjell, med Styggemann som den høyeste med sine 871 m o.h. Mot sør ligger også Ravalsjøbassenget, 471 m o.h., som ender mot fjellpartiene Elgsfjell, 745 m o.h., og Nonsknatten, 810 m o.h. I sørvest ligger Kjellarfjell, 715 m o.h., og Sveinsbufjell, 746 m o.h. i vest. Mot nord ser man i horisonten Blefjell og Knuten. Nordøst for Raje ligger Lauarplatået, noe lavere på ca 350 m o.h. Dette ligger også i forfjellspartiet til Skrimfjella.  

Setergrenda Raje har flere gamle setre og et større antall hytter. Storområdet rundt Raje har en meget vekslende natur, fra flate myrområder omkranset av ulike skogtyper til åser og fjelltopper. Kort sagt et turterreng for enhver smak, fra rolig familieturterreng til utfordrende fjellterreng, fjellklatring inbefattet. Et stort innslag av vann av ulik størrelse, gjør at ”skogens blinkende øye” er med en hele tiden. At vannene er fiskerike og tilgjengelige for almenheten mot å løse fiskekort er også et gode for brukerne av området. Sommer som vinter er området et meget populært turområde, med godt opparbeidede turveier og skiløyper. Raje skuterlag sørger for oppkjøring av skiløyper gjennom sesongen, i samarbeid med løypekjørere fra Turistforeningene i Vestfold og Telemark.

 

En naturvitenskapelig beskrivelse av området
Geologi. Nord for Ravalsjøelven, på Kongsbergsiden, består berggrunnen av 1-1.5 milliarder år gammelt grunnfjell. Sør for elven, med Skrimfjellmassivet, er berggrunnen dannet av eruptive bergarter fra den geologiske perioden Perm, vel 200-250 millioner gamle. Som en innskutt kile fra nordøst, mellom disse to fjellformasjonene, kommer et parti med avsetningsbergarter, sedimentære bergarter avsatt i havet for ca. 300-600 millioner år siden. Da lå dette området langt sør på kloden, helt ned mot ekvator. På grunn av platetektonikk, har landskapet blitt forskjøvet nordover og hit over meget lang tid. Denne kilen av  avsetningsbergarter danner vestre del og slutten på det geologisk meget kjente Oslo-feltet, meget rikt på kalkfjell, og med rike fossilforekomster mange steder der kalkfjellet ikke er for sterkt omdannet. I Skrimområdet er dette kalkfjellet avsatt etter ca 550 millioner år siden, de fleste rundt ca 450 millioner år siden i den geologiske perioden Kambro-Silur. Størstedelen av det lavereliggende terreng består av skogtyper av middels og lav rikhet (bonitet), og et rikt utvalg av større og mindre myrer, fra fattigmyr og middelmyr til rikmyr og kalkmyrtyper. Dette terrenget danner en forfjellsregion til de fjellryggene som omgir området, med Skrimfjella som den dominerende. Rikskogtyper er i mindretall, men de finnes på de kambro-siluriske bergartene som kommer inn i denne trekantformete kilen fra nordøst, over Rajehaugen og videre mot skråningene ned mot Ravalsjøelven, og ender helt ut i Ravalsjøen. Innen denne trekanten vil man også finne et rikt utvalg av ulike myrtyper med sine spesielle plantearter. Raje er blant annet kjent for sin rike forekomst av kalkelskende planter, særlig kjent er den store forekomsten av søstermarihånd på Rajehaugen. Botanikkinteresserte vil finne mange interessante plantelokaliteter innen området. Fra Ravalsjøbassenget og opp til toppene i Skrimfjella og de øvrige toppene rundt bassenget vil man finne alt fra de typiske skogsplantene til typiske fjellplanter på fjelltoppenes øvre partier. Drar man en tur ned til Lauarplatået litt lengre nede i bygda, dette også i forfjellspartiet til Skrimfjella, vil man finne vegetasjonstyper og vann i kalkrike områder, i den samme kambro-silurforekomsten. Her finnes også noen sjeldne sjøtyper, kransalgesjøer (Chara-sjøer). Utvalget av sjeldne kalkkrevende planter øker her, blant annet finnes mange arter av orkidéer. Flere områder er derfor vernet som naturreservater. Her finnes også flere grotter i kalksteinstypene, særlig i marmorlagene som forekommer flere steder. Flere av disse grottene er vernet som naturreservater og er avstengt for vanlig ferdsel, men flere er tilgjengelig som sportsgrotter. Noen av disse grottene har en meget spesiell og sårbar grottefauna, unik for Norge og Nord-Europa, og derfor nødvendig å skjerme mot ødeleggelse. Store deler av stor-området er også vernet som et naturreservat, Skrim og Sauheradfjella naturreservat. 

Klimaet er som man kan forvente i fjellnære innlandsstrøk, med større nedbørmengde rundt oppstikkende åspartier, et langvarig og mektigere snødekke enn det nedenforliggende landskap. Temperaturmessig er det karakterisert med lavere sommertemperaturer enn i de  lavereliggende skogtrakter. Vinteren har også lange perioder med lave temperaturer. Særlig er Ravalsjøbassenget et oppsamlingsområde for kaldIuft i kalde vinternetter. I helhet kan områdets klima karakteriseres som noe mer oseanisk enn tilsvarende mer kontinentale innlandsområder i Sør-Norge.

Dyrelivet er som man kan forvente i et område med disse skogtypene, med brukbare bestander av store pattedyr som elg og rådyr, og med en økende bestand av hjort. Rev er den dominerende rovdyrarten, med følge av mindre rovdyr som mink, røyskatt og snømus. Mår er ikke uvanlig. Grevling forekommer også i et mindre antall. Gaupe er ikke uvanlig, mens bjørn, jerv og ulv tidvis forekommer som streifdyr. Selv den sjeldne fjellreven dukker av og til opp på streif. Ellers forekommer det for disse skogtypene vanlige inventar av småpattedyr som klatremus, markmus og liten skogmus samt spissmus. Lemen forekommer også fra tid til annen. Typisk for de småpattedyrene er at de opptrer med en 3-4 års syklus mellom topper og bunnbestander. I toppårene forekommer det derfor også større forekomst av rovdyr, rovfugl og ugler som beskatter bestandene av smågnagere. Ekorn og hare er vanlig forekommende, og beveren har i de siste tiårene kommet tilbake til området, og finnes nå i de fleste større vann. For de som måtte være interessert, er både padde og frosk vanlig, det samme er huggorm. Buorm og stålorm (som ikke er en orm, men en øgle uten bein) forekommer, men er mer sjelden. For spesielt interesserte kan opplyses at den bevaringsverdige lille vannsalamanderen finnes i Merratjenn, like ved hyttefeltet.

Fuglefaunaen er også som forventet ut fra skogtypene, med brukbare forekomster av hønsefugl som storfugl og orrfugl. Lirype hekker på de fleste av fjelltoppene innen området. Kongeørn, vandrefalk og dvergfalk forekommer også, enkelte år også hekkende. Ellers er det våkene som er de vanligste rovfuglene, med musvåken som den vanligste og fjellvåken hekkende fra tid til annen. Hubro ser også ut til å være på vei tilbake, etter i flere år å ha vært borte fra hekkefaunaen. Spurveugle er en fast hekkefugl. Jordugle forekommer hekkende i enkelte år med høy smågnagerbestand, mens perleugla er jevnt forekommende når det er tilstrekkelig med mus, som regel hvert 3-4 år. Hønsehauk og spurvehauk hekker normalt i tette skogtyper, helst i litt lavereliggende deler av området. I flere av områdets større vann hekker storlommen. Av andefugler er stokkand, kvinand og krikkand vanligst. Er man i området på den rette tiden om våren og høsten kan man være så heldig å bivåne det fantastiske synet av tusenvis av kortnebbgjess som trekker i bølge etter bølge i plogform over Ravalsjøområdet, mellom overvintringsplassene nedover på kontinentet til hekkeplassene sine på Svalbard. Trane forekommer av og til, og vadefugl som rugde, enkeltbekkasin, strandsnipe, skogsnipe og grønnstilk er vanlige. Av hakkespetter er flaggspett, svartspett, vendehals og treståspett vanlig forekommende. Av småfuglfaunaen forekommer de som er typiske for disse skogsområdene, med flere meisearter, korsnebb, dompap, løvsanger, bokfink, bjørkefink, trepiplerke, rødstjert, svarthvit fluesnapper og linerle som de vanligste. Ellers forekommer nær bebyggelsen skjære, tårnseiler, tak- og låvesvaler samt gråspurv. Ravn, kråke og nøtteskrike er vanlig forekommende. Ungfugler av den førstnevnte har i det siste tiåret vinterstid om kvelden samlet seg på en felles overnattingsplass nede på Lauarplatået, med opp til 400 fugler som samles der hver kveld. Et imponerende skue når flokk etter flokk med disse store svarte fuglene suser inn mot det samme skogholtet ved kveldsleite. Oppe på de snaufjelliknende fjelltoppene hekker også fuglearter typiske for norske høyfjell, som for eksempel heipiplerke og steinskvett, og som tidligere nevnt lirypen. 

De fleste av områdets vann huser brukbare fiskebestander. Ørret er vanlig fiskeart i de fleste, men abboren er også tallrik i mange vann. Røye finnes også i noen vann. Raje fiskelag driver en utstrakt kultivering av vannene innen sitt forvaltningsområde, med uttynning av tusenbrødrebestander av abbor og ørret i visse vann for å forbedre veksten på de gjenværende, utsetting av yngel i vann der selvformering ikke forekommer, samt kalking av sure vann.  Det er anledning for interesserte i å delta i dette arbeidet. 

Innen storområdet finnes det en rekket vernede naturområder. Det største omfatter Skrim og  Sauheradfjella naturreservat og dekker store deler av storområdet. På Lauarplatået finnes flere mindre naturreservater som omfatter grotter og karstområder, kransalgesjøer (Charasjøer) og spesielt rike plantelokaliteter. Alle disse områdene besitter helt unike naturkvaliteter og er absolutt verdt et besøk. Flere av disse områdene brukes i dag også som studieområder for naturvitenskapelig forskning.

 

Menneskelig påvirkning av området.
Vi kan spore tegn etter menneskelig aktivitet i området meget langt bakover i tid. Funn av flint- og kvartsredskaper datert til å stamme fra yngre steinalder, fra ca. 6.000 – 3.800 år før idag, er funnet ved flere vann innen området, alle på steder der vi i dag også ville like å benytte disse som leir eller fangstplass. Funn av fangstsystemer med  fallgraver benyttet til fangst av elg er også registrert flere steder i Ravalsjøbassenget. Hvor gamle de kan være vet vi ikke før de er sikkert datert, men slike fangstsystemer har vært benyttet i Norge helt tilbake til eldre steinalder, for mer enn 6.000 år siden. Funn av slagg og rester etter jernutvinningsovner flere steder innen området, antyder at også denne form for industrivirksomhet ble drevet her. Jernvinneutvinning fra myrmalm ble i Norge drevet i en ganske lang tid, fra ca. 500 år f.Kr. og helt opp i mot 1300-tallet, enkelte steder opp imot 1500-tallet eller enda lengre. Funn av sverd, økser, kniver med mer i graver fra eldre vikingtid, datert fra ca. 900 til 1.050 e.Kr, er funnet i høyereliggende områder i forfjellsområdene rundt Skrimfjella. Det antydes også at disse redskapene er smidd av lokale smeder med jern produsert i nærområdene. 

Dagens skogbilde er preget av moderne skogsdrift, særlig hugst av granskog.
Det vi skal være klar over er at grana er en forholdsvis ny planteart for området, da den først innvandret til Skrimfjellområdet i tiden fra 8-900 e.Kr. til 1200-1400 e.Kr. Jakt og fiske innen området har nok vært drevet helt siden de første steinalderfolkene kom til området. Seterdriften var tidligere meget intens innen området, så vel på Buskerud som Telemarksiden. Flere av Rajesetrene skal kunne dateres helt tilbake til en gang på 1300-tallet. Mange setre og setergrender har i dag helt forfalt etter å ha vært ute av bruk i lang tid, men flere er fortsatt intakte, selv om tradisjonelt seterbruk nå ikke lengre drives. I dag tjener de som fritidshusvære, sammen med et økende andel hytter som bygges på tidligere setervoller. Hyttebebyggelse utenfor setervoller øker også, så vel enkeltliggende hytter som hyttegrender. Innen Rajeområdet finnes setergrender på Rajehaugen, Haugsplass, Gunbøhaugen, Skrimsetra, Bløyene, Finnevolden og Skulsbu. Fastboende plasser,  seks husmannsplasser på ”Rajeskogen”, har det vært fra rundt 1700-tallet, blant annet på Bustul, Haugsplass, Svenskehaugen og Ormetangen, lengst i bruk på sistnevnte, hvor det fortsatt bor fastboende, om enn ikke som jordbrukere. Brukeren av Ormetangen ble selveier fra slutten av 1700-tallet. I dag er det hyttebebyggelsen som setter sitt preg på området med godt over 150 hytter, og fritidsaktiviteter samt skogsdriften som dominerer. Jakt- og fiskeaktiviteter må vel regnes som fritidsaktiviteter, selv om mange elgjegere neppe vil si seg enige i det. På Rajehaugen ligger det to større eldre turisthytter, Rajehytta og Skrimhytta, hvor bare den førstnevnte fortsatt er i drift som selskapslokale (?)

 

Det nye hyttefeltet til Kopperskjerpet
ligger på Ljøterudfjellets vestre åskant, ca 500 m o.h., med en praktfull utsikt vestover mot Sveinsbufjell. Mot nord er det utsikt mot Blefjell og Jonsknuten. Tomtene er solrike. Omliggende skog er en glissen, lyngrik furuskog på grunnlendt mark. I nord et parti med blåbærgranskog ned mot et lite tjern, Svarthullet. I syd, ligger et litt større tjern, Merratjern, og,vegetasjonen skifter til blåbærgranskog og høystaudegranskog mot høydepartiet  Rajehaugen med Raje setergrend. Telenor har reist en mobilmast i nordre ende av hyttefeltet. Hovedhensikten er å sikre mobildekning for sikkerhetsnettet (?). Det kan derfor regnes med gode mottaksforhold i området.

Vi holder til litt utenfor Skollenborg i Kongsberg. Ring oss på 913 63 614 eller send oss en e-post på tom.erik.landemoen@eposthuset.no

Send oss en melding

Note: Please fill out the fields marked with an asterisk.